Overhørt på OnOff i dag:

- Min dator fungerar inte
- Stationär eller bärbar?
- Det är en sån … HP

Det er antagelig sånn det må bli når minst fem forskjellige personer er involvert, ingen har planlagt, og den ene ikke vet hva den neste kommer til å gjøre:

Ikke særlig pent, men det fungerer!

Optisk fiber kommer inn nederst til høyre, tvers igjennom skapet, opp gjennom veggen og ut til grå boks oppe til høyre. Hva denne grå boksen gjør, er det ingen som vet; optisk går videre til et ZyXel modem oppe til venstre. Her går data videre til en IP-telefon splitter på hylla til høyre og videre opp til en D-Link router som vi hadde fra før. Routeren fungerer som brannvegg og har en 4-porters switch. Den trådløse delen brukes til laptop, og - om vi firer litt på kravene til kryptering, Nintendo DS (DS støtter ikke WPA, bare WEP).

Coax antenneledning kommer inn øverst i skapet, går til en blank liten boks på høyre side som omformer til 100 ohm balansert og fordeler til 6 stk RJ45. Ute i andre enden er en kabel som går fra RJ45 tilbake til 75 ohm coax. Det virker!

Vannbasert plast, olje, eller noe midt i mellom?

Før var det enkelt. Du kunne velge norsk oljebasert kvalitetsmaling, og det holdt som bare juling. Plastmalingen stengte fukt inne og det ble råte. Men nå er det nye tider, oljemalingen er ikke lenger hva den var. Den skal være snill nå, mot miljøet, og mot mugg, sopp og alt det andre. Samtidig har det kommet en oppsjø av blandingsprodukter som ingen helt vet hva er for noe.

Så vi må finne ut, svinaktig fort: hva er minst dårlig?

Første stopp: Folksams färgtest

Flere gode råd om grunning, farger, jobben, flere tips og olje.

Ellers: “En undersøkelse foretatt av Beckers viser at vi nordmenn er mest opptatt av hus og natur i omgivelsene når vi velger farge til huset. Dette i motsetning til svenskene som stort sett maler huset i samme farge som det var før, og danskene som lar trender styre sitt fargevalg.” (ifi.no)

Da jeg søkte etter informasjon om LED-belysning og annet, oppdaget jeg at man i Norge har kommet langt. LED anvendes i nye operaen og det er nesten ikke grenser for hvor bra det har blitt. I Sverige derimot, er det skralle greier, ingen ser ut til å ville ha noe særlig med LED å gjøre, man sier det ikke er bra nok, og kanskje om et år eller to. Vent et par år, sier de.

Samme når det gjelder datanettverk, det digitale hjem, og et par andre ting som jeg var nødt til å undersøke. Det blir konvensjonelt. Mens nordmenn var først på facebook. Alltid tidlig ute.

Og her kommer poenget, som jeg pønsket ut nå mens jeg satt på do i dag tidlig: Nordmenn er åpne, søkende, nysgjerrige på andre kulturer, ny teknologi, nye måter å gjøre ting på. Ser vi på Volvo og SAAB, er grunnverdiene sikkerhet (selv om SAAB gjør tøffe ting også!). Vi behøver ikke se lenger enn til populærmusikken … det gjenspeiler en holdning.

Det er sånn det henger sammen.

Trend 2008: Husholdningsapparater som piper. Det er som om de sier, heisann, det ble visst ikke noe av alle de stilige tekniske løsningene som vi hadde håpet på, men hei, vi har hvertfall fått pipelyder, gjett om vi er høyteknologiske!

Vaskemaskin og tørketrommel, piper når de er ferdige. Oppvaskmaskin piper når den er ferdig, og fortsetter å pipe som om det skulle være en veldig viktig ting. Mikrobølgeovn piper for å fortelle at den snart er ferdig. Brødbakemaskin piper både når den starter, når den har kommet omtrent halvveis, når den snart er ferdig, og når den er ferdig. Robotstøvsugeren piper når den rygger (!) og forøvrig når den har satt seg fast bak en dør eller om den skulle finne veien tilbake til oppstillingsplass. Det piper overalt og som regel vet vi ikke engang hvorfor. Heldigvis kan det meste stenges av.

Det eneste som ikke piper hjemme hos oss nå, er kjøleskapet når vi glemmer å lukke. Ikke en lyd. Hvor har det blitt av yrkesstoltheten blant ingeniører.

Tre uker siden vi flyttet inn. Det burde være en oppsummering her nå, hva som ble bra og hva som ikke ble fullt så bra, hva vi burde tenkt på før og hva man kan lære av det. Vel og bra det, men ikke nå.

Midt i innflyttingen, når man oppdager ting som ikke ble akkurat som man hadde tenkt, er det på tide å revurdere. Er man kritisk og påpeker alt som ikke er optimalt, blir ting kanskje ordnet, men man mister også perspektiv. Man blir bortskjemt og sur, og glemmer å glede seg over alt som er bra.

Derfor vil jeg slutte å henge meg opp i bagateller, bruke tid på ting som har noe for seg. Leke med barna på barnerommet, skaffe bilbane, se ut, drikke øl når robotstøvsugeren gjør fredagsrengjøringen, spille høy musikk høyt, invitere til fest, kjøre de elektriske takvinduene opp og ned en varm sommerdag, skaffe en hobby, spille et instrument, ta et bad, lage en uteplass vi kan grille pølse. Slike ting.

Så får det være det samme at noen har gjort en surrete jobb med datanettverket. Det kommer jeg tilbake til. De skal få høre fra meg!

IP-bolaget, som ble til Jacket som ble til Blixtvik, klarte omsider å sende en SMS med bruker-info for internet. Brev fikk vi også, tre uker for sent. Men telefonen har de ikke fått dreis på enda. Gjett hvem som skal få mobiltelefonregning fra oss.

Bak vifta på en to år gammel PC ser det slik ut. Hadde den fått stå i to år til, ville det mutert.

Det var IP-bolaget som ble til Jacket som ble til Blixtvik som ikke klarte å gi oss login for å komme ut på nettet. Etter flere dager, tre ubesvarte mail og lange økter med “du är nummer ett i köen, vi arbetar så fort vi kan”, fikk vi endelig en SMS med bruker-info.

Men hva med de andre: Banhof, sikkert ikke noe verre support enn nevnte, har tretti megabit opp og ned for samme pris som én på Blixtvik. Med tretti megabit kan det blogges fort, eller man kan se fortfilm og gjøre andre nyttige ting, fort. Mozilla Firefox er en herlig rask web-leser, og med tretti megabit kanskje den blir enda raskere.

Jeg tror du får poeng bare for å ville ønske å ta en test som det her.

(edit: eller for å fortelle om det etterpå)